Du kan stemme på grønn liste fram til onsdag kl 12.00 om du studerer på Universitetet i Bergen

GroenneStudenterGrønne studenter er Miljøpartiet De Grønnes studentorganisasjon. Hvis du studerer på universitetet i Bergen kan du stemme fram til og med onsdag 7. mai kl 12.00 på nett! Grønne Studenter står bak valglisten Grønn liste. At MDG er landets raskest voksende parti er også synlig på valgseddelen. Hver eneste av de 38 plassene på valgseddelen er fylt ut.

 

Alle som studerer på Universitetet kan avgi stemme på nett her: http://studentportal.uib.no/?mode=show_page&link_id=161829&toplink_id=157854

Les mer om Grønn liste og Grønne Studenter i Bergen her:

http://bergen.gronnestudenter.no/

www.facebook.com/gronnliste?fref=ts

www.facebook.com/groups/bergen.gronnestudenter/?fref=ts

 

Valglisten Grønn liste:

Groenn_Liste 

Valgprogrammet til Grønne Studenter

GRØNN LISTE

Groennliste2

Plattform 2014-2015

0. INNLEDNING

1. UNIVERSITETET OG FORNYBARSAMFUNNET

2. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ

3. ET GRASSROTDEMOKRATISK UNIVERSITET

4. STUDENTVELFERD

INNLEDNING

Vi mennesker er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Det er et enkelt, men like fullt utrolig skremmende faktum som vi ser beviser for overalt rundt oss: tap av biologisk mangfold, ødeleggelse av skoger, forsurning og forsøpling av verdenshavene, forurensning av fjordene, forgiftning og nedbygging av matjord, i tillegg til klimaendringene som, i følge FNs rapporter, allerede har begynt å gi alvorlige konsekvenser. Det er vår generasjons største utfordring å endre på denne utviklingen før det er for sent. Og det må Universitetet i Bergen, som en stor og fremtidsrettet institusjon, begynne å ta på alvor nå.

Med dette i tankene ble Grønn liste startet tidligere i år av Miljøpartiet De Grønnes studentorganisasjon, Grønne Studenter. Vi mener at universitet i Bergen kan bli ledende i overgangen til fornybarsamfunnet om vi tør å satse, og for å gjøre denne debatten reel stiller Grønn liste til valg.

Akademiaavtalen med Statoil bekrefter et av hovedproblemene for universitetet i dag. Vi selger vår legitimitet til oljeselskapet. Dette er uomtvistelig. Men i en situasjon der den statlige politikken har tvunget frem mer ekstern finansiering av universitetene, finnes det ingen fornybar ekvivalent til Statoil i landet, og dermed er det ikke rart at rektoratet gjør sitt beste for å tale ned konsekvensen av støtten fra oljeselskapet. Det som derimot er rart er at majoriteten av studenter og universitetsansatte stilltiende aksepter dette premisset. Det er derfor det er så viktig at vi trekker storpolitikk inn i studentpolitikken, om ikke har studentpolitikken null mening.

Utover det kommende studentvalget, er det nødvendig å skape en kontinuerlig debatt der universitets kurs står i sentrum. Vi i Grønn liste mener at Universitet i Bergen må ta klimaendringene på alvor. Som i hovedsak vil bety at universitet bryter med Statoil og andre

oljeselskaper og at forskning og studieprogrammer som tar oppi seg klimaendringene jorden står ovenfor, prioriteres.

Denne plattformen er delt inn i fire kapitler, og dekker et bredt område av hva vi mener er viktig for at Universitetet i Bergen skal kunne tilby en best mulig utdannelse, en best mulig studietid, og en best mulig fremtid for vårt samfunn. Punktene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Våre representanter ved studentparlamentet og velferdstinget er forpliktet til å arbeide og stemme i tråd med dette programmet. Dersom saker som ikke er dekket av programmet kommer opp i studentparlamentet eller velferdstinget, vil hver representant arbeide med disse etter egen fornuft. Selv om Grønn liste ble startet av Grønne Studenter, er vi en partiuavgengig liste.

1.UNIVERSITETET OG FORNYBARSAMFUNNET

Utdanning er det viktigste virkemiddelet vi har for å skape en bedre fremtid. Dermed har alle utdanningsinstitusjoner, inkludert Universitetet i Bergen, en plikt til å bidra til en positiv og ansvarlig utvikling. Fortidens forskere var med å skape de løsningene som i dag har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Men dette har gått kraftig på bekostning av naturen, og den norske oljenæringens bidrag til klimaendringene er i ferd med å få katastrofale følger. Vi mener at det eneste rette er å fremme utviklingen av bærekraftige løsninger, og stoppe forskning på utvinning av ikke-fornybare resurser i takt med den nødvendige utfasingen av oljeindustrien.

Universitetet i Bergen er en stor offentlig institusjon, og vi mener derfor at UiB har både ansvar og mulighet til å gå foran i innføringen av innovative og miljøvennlige tiltak. UiBs tiltaksplan for det ytre miljø fra 2012 har mange gode punkter, men vi mener at dette ikke er nok. Som en fremtidsrettet utdanningsinstitusjon må UiB tørre å satse på innovative og slagkraftige løsninger.

FORSKNING OG UNDERVISNING

Universitetet i Bergen skal ha som mål å bli ledende i verden på miljøforskning og maritim forskning.

En utfasing av ikke-fornybar og miljøskadelig forskning bør være i gang innen utgangen av 2015.

Undervisning og forskning på fornybare ressurser og bærekraft bør prege universitetet. En omfordeling av ressurser innad i UiB er nødvendig for å oppnå f.eks:

– Økt forskning på geotermisk energiproduksjon. Dagens petroleumsrettede forskning innen geologi og geofysikk (forskning på hvordan væske transporteres gjennom bergartene, boring osv.) er relevant også for utviklingen av geotermisk energiproduksjon. Dermed har Bergen store muligheter for å transformere oljeforskning til miljøvennlig forskning.

– Mer forskning på nye transportkonsept og transportteknologi, særlig innen det maritime (batteriferge, hybridbåter, gassdrevne båter, elsjarker m.m.).

– Satsing på forskning innen fornybare råstoff ved Institutt for biologi (BIO). Planteolje som mineraloljesubsitutt, naturlige fiber som erstatning for komposittmaterialer og kommersiell anvendelse av nye planteavlinger er eksempler på mulige satsingsfelt.

– Økt undervisning og forskning på alle former for fornybar energi og ressursoptimalisering (vind og vannkraft, solenergi, termisk solenergi, biomasse, biogass m.m.).

Klima- og miljøforskning bør i større grad fokusere på overgangen til fornybarsamfunnet og tilpasning til klimaendringer innen samfunnsvitenskap, humaniora, økonomi og juss.

UiB må samarbeide med andre universiteter, institusjoner og bedrifter som forsker og arbeider innen fornybarfeltet.

Dyreforsøk må unngåes der det er mulig å erstatte bruken av levende dyr med andre alternativer.

Universitetet i Bergen må ikke inngå nye avtaler med Statoil eller andre sleskap som driver med fossil energi.

UiB må fortsette med, og bli enda bedre på fri og selvstendig forskining. I denne sammenhengen er privat finansiering av forskning et stort etisk og prinisppielt problem som vi må unngå i fremtiden.

OPEN ACCESS

All forskning ved UiB må gjøres fritt tilgjengelig gratis på internett. Unntaket er dersom det går på bekostning av akademisk frihet.

Det bør ikke gjøres unntak for publisering i velrenommerte publiseringskanaler på bekostning av Open Access, slik UiBs Open Access-politikk gir rom for i dag.

MILJØTILTAK

Det må arbeides videre med miljøsertifisering av universitetet. UiBs mål om 20% reduksjon av restavfall og papirforbruk innen 2020 bør heves til 50%.

Alt materiell som kjøpes inn/distribueres av UiB bør være av beste miljøstandard, i tillegg til at universitetet må fortsette å vektlegge miljøsertifiserte leverandører, varer og tjenester i alle innkjøpsprossesser.

Mengden emballasje på kantinematen må reduseres.

Kildesortering ved UiB og SiB må inkludere glass og metall, i tillegg til papp, papir og plast.

Alle studentboliger må ha kildesortering glass og metall, papp og papir og plast.

UiBs mål om 20% reduksjon av energiforbruk innen 2020 bør heves til 30%.

Alle universitetets bygg bør kunne varmes opp på en miljøvennlig måte. Utfasingen av fyringsolje må være i mål innen utgangen av 2015.

Ved bygging av nye- eller rehabilitering av gamle bygg ved universitetet må miljøhensyn og fremtidsrettede løsninger prioriteres.

UiB må passe på at tiltak for å spare strøm ikke går utover læringsmiljø, f.eks. at temperaturen i klasserommene på HF blir senket i de kaldeste vintermånedene

UiBs mål om 20% reduksjon av miljøbelastning fra transportområdet innen 2020 må heves til 40%

UiB må innen utgangen av 2015 ha en klar plan for utfasing av alle fossilbiler (der det er mulig) som senest må være effektiv innen 2018.

Det må innføres effektive tiltak for intern bildeling for studenter og ansatte ved UiB. Majoriteten av UiBs parkeringsplasser bør være forbeholdt elbiler.

 

2. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ

Vi mener at de følgende punktene er viktige for å sikre at studenter ved Universitetet I Bergen får en best mulig utdannelse.

KVALITETSSIKRING AV UNDERVISNING

For at undervisere skal inneha både høyest mulig kompetanse innen faget og evner til å formidle denne kompetansen, bør det være høyere pedagogiske krav til forskere som underviser.

Evalueringsprosessen av forelesere og undervisning bør alltid foregå midt i semesteret i tillegg til ved semesterslutt.

Egne pedagoger som samarbeider tett med forskere bør ansettes der det er nødvendig, særlig ved førstesemesterstudiet.

Kvinner skal oppfordres til å søke på proffssorstillinger. UiB må prioritere rekrutering av kvinner til prof., stipendiat og alle andre områder som er mannsdominert ved UiB. Kvotering er ikke en langsiktig løsning, men en nødvendighet der fordelingen virkelig er skjev.

FØRSTESEMESTERSTUDIET

Førstesemesterstudiet bør inkludere en innføring i hvordan evolusjonære mekanismer i mennesket påvirker vår adferd, og er i kontrast med et mer bærekraftig samfunn.

VARIERT TILBUD AV PENSUMLITTERATUR

Det er nødvendig med et heldekkende tilbud av digitalt pensum. E-bøker og e-kompendier bør være tilgjengelige for alle fag, og de bør være rimeligere enn papirbøker.

Dagens tilbud av digital pensumlitteratur må gjøres mer synlig. DIGITALT CAMPUS

De forskjellige nettsidene som UiB-studenter i dag må forholde seg til (StudentWeb, Kark, MiSide, UiB.no, webmail) må samordnes.

Beskjeder fra universitetet/forelesere osv. må bli lagt ut eller sendt til ett sted. Med dagens løsning med meldinger og oppslag på MiSide i tilleg til student-epost på webmail, er det lett å gå glipp av viktig informasjon.

Det bør bli strengere krav til å sende ut informasjon på studenters foretrukne språk og målform.

 

EKSAMEN

Hjemmeeksamen og innleveringsoppgaver som vurderingsform bør brukes oftere da dette er en mer realistisk måte å arbeide på sammenlignet med annet akademisk arbeid.

Økt anvendelse av hjemmeeksamen som vurderingsform vil implementere bruken av digitale hjelpemidler og samtidig redusere mengden papir som blir brukt ved avholdelse av skoleeksamen.

 

UNIVERSELL UTFORMING

Med tanke på fysisk utforming må alle universitetets bygg og rom være tilgjengelige for alle. UTVIDETE ÅPNINGSTIDER

For å sørge for et fleksibelt tilbud som tilrettelegger for bl.a. studenter som jobber på kveldstid i ukedagene, må alle universitetets biblioteker være åpne også i helgene.

Lesesaler bør være døgnåpne. LESESALER

Kvaliteten på stoler, pulter og strømuttak på lesesalene må forbedres. Ventilasjon av universitetets bygg, særlig lesesaler og undervisningsrom, må bli bedre.

Trådløst internett fra UiB bør være tilgjengelig i Nygårdsparken for å oppmuntre studenter til å arbeide der.

 

3. ET GRASSROTDEMOKRATISK UNIVERSITET

Vi ønsker et universitet som studentene er med å styre, fra læreplan til valg av professor og fra bygg til faglig innhold. Da må avgjørelsesprosessene være demokratiske, inkluderende, gjennomsiktige og mest mulig tilgjengelige for studenter flest.

UNIVERSITETSSTYRET

For at universitetsstyrets sakslister skal være lettere tilgjengelige, bør de publiseres f.eks. i Studvest og På høyden. Dette kan oppnåes ved at universitetsstyret kjøper annonseplass på samme måte som kommunen kjøper annonseplass i Bergens Tidende.

Sakslistene til universitetsstyret må offentliggjøres minst ti dager i forveien av styremøter, for å gi en bedre mulighet for studenter og studentorganisasjoner til å påvirke sakene. Der det er mulig bør saksliste eller en midlertidig saksliste bli offentliggjort enda tidligere enn ti dager før styremøte.

Alle saker som blir behandlet av universitetsstyret skal bli offentliggjort. STUDENTDEMOKRATI

Informasjon om studentdemokratiet må bli mer tilgjengelig for nye studenter ved universitetet. Dette kan oppnåes ved at det holdes kurs/innlegg som en del av informasjonsmøtene ved starten av førstesemesterstudiet.

 

TRANSPARENS

Alle samarbeidsavtaler mellom UiB og ulike bedrifter, næringer og organisasjoner må være offentlige. Før inngåelse av forskningssamarbeid bør det gjennomføres høring og det bør gjennomføres en kritisk vurdering. De nasjonale forskningsetiske retningslinjene må tas hensyn til.

PERSONVERN

Universitetet i Bergen skal ikke overvåke sine studenter på noen måte. Grønn liste er grunnleggende motstandere av overvåkning og ønsker å takle innbrudds- og

tyveriproblematikk med forsterket vektertjeneste.

Universitetet bør ikke kunne lagre digital informasjon fra studentkortet utover det som er nødvendig med hensyn til betaling av tjenester og innvilgelse av adgang.

SKOLEPENGER FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Internasjonale studenter skal ikke måtte betale skolepenger for å studere i Norge.

 

4. STUDENTVELFERD

Hvordan vi studenter lever fra dag til dag påvirker både miljøet rundt oss og vår egen helse og livskvalitet. Det er mye SiB og UiB kan gjøre for å forbedre både studenters hverdag og studenthverdagens impakt på omverdenen.

 

HELSE

For at alle studenter skal ha tilgang til SiBs treningstilbud er det nødvendig med et mer fleksibelt medlemskap, f.eks. klippekort eller kvartalkort.

Psykiske helse må bli tatt på alvor. Det er essensielt at ventetiden til studentpsykologene går ned ved at flere psykologer blir ansatt, eller at det opprettes en effektiv akkuttjeneste/studentpsykologvakt etter modell av studentlegevakten.

Ordningen med studiemestringskurs bør utvides. SiB bør refudnere tannnlegeutgifter etter samme regler som legeutgifter.

BÆREKRAFTIG MAT

For å sørge for at studenter som velger et vegetarisk kosthold skal ha et sunt og godt tilbud i SiB-kafeene må det innføres et daglig vetegartilbud som er både næringsrikt og rimelig.

Kjøttfri mandag må innføres i SiB-kafeene på samme måte som det har blitt innført i Stortinget, Forsvaret og andre offentlige institusjoner i Norge.

I tråd med utviklingen i andre offentlige institusjoner – bl.a. sykehus – bør 20% av all maten i SiB-kafeene være bærekraftig produsert (økologisk og/eller kortreist) innen 2016.

For å oppnå 20% bærekratig mat i kantinene må UiB og SiB ta initiativ til å gå inn i innkjøpsordninger i samarbeid med andre offentlige institusjoner i Bergen.

Etiske rettningslinjer (som inkluderer rettferdig handel) for innkjøp til kantinene bør innføres. SiB-kaféne bør derfor slutte å selge produkter fra produsenter som CocaCola, Nestlé og Lipton.

 

SYKKEL OG KOLLEKTIVTRANSPORT

Universitetet er allerede i gang med å opprette dusj- og garderobefasiliteter for syklister. Dette må gå raskere. Det er nødvendig med garderobe og dusj ved alle fakulteter for studenter og ansatte som sykler.

Det er behov for flere sykkelparkeringer med tak og låsemuligheter.

Sykkelpumpe med trykkluft bør installeres på minst en av sykkelparkeringene.

Et lite verksted med mulighet for enkle sykkelreparasjoner bør opprettes på Nygårdshøyden.

For studenter må billetter til tog, buss og ferge bli billigere enn flybilletter for tilsvarende strekning.

Kollektivtilbud for studenter bør bli gratis. Studenter bør få reise gratis innenfor Hordaland fylke, i tillegg til på nattbussene for å forsikre at studenter har et rimelig og trygt alternativ når de skal hjem om natten.

Den øvre aldersgrensen for studentkort på kollektivtransport må fjernes for heltidsstudenter.

Kollektivforbindelse til læringsstedene må prioriteres ved plassering av nye studentboliger.

 

STUDENTBOLIGER

Kostnadsrammen for studentboliger må økes fra 850.000 til 1.000.000 med muligheter for å overskride dette for tiltak som kan redusere drifts- og vedlikeholdskostnader, f.eks. god materialbruk, aktivhustiltak eller fornybar energi.

Det bør bli større variasjon i utvalg av studentboligtyper enn det er i dag, f.eks. arealeffektive boliger for studenter som ønsker å bo i sentrum og som ikke har noe i mot å bo trangt, eller mindre sentrumsnære boliger med større plass.

Grønn liste støtter boligkravet om 3000 nye studentboliger nasjonalt.