Dyreplageriet under havoverflaten

 

P1080198

Bildene er fra et medlem i Kvinnherad som fisket denne 56 cm lange laksen på 1,2 kg. Etter rapporter om mye rømt oppdrettslaks i fjorden fikk han tillatelse til å fiske i osen av Guddalselva i Kvinnherad. Ingen av fiskeoppdretterne innrømmer å ha mistet fisk, men oppdrettsfisk i mange forskjellige størrelser tyder på flere rømninger. Etter at fiskeoppdrettsfirmaer har blitt bøtelagt for rømninger i senere år har det blitt påfallende få innrømmelser av rømt fisk. Denne fisken er et problem da den genetisk uttynner villaksen. Som bildene viser er denne fisken sterkt angrepet av parasitten lakselus. Lakselusen er et krepsdyr som skader laksefisk ved å spise av slim, skinn og blod. Dette åpner for andre infeksjoner fra bakterier og sopp. Lakselusen sprer seg i de øverste 10 metrene under havoverflaten. Generelt svekket helse for fisken innebærer selvsagt også en risiko for at den blir mer sårbar for andre infeksjoner. Som følge av at fisken på bildene har så mange lakselus, har den også fått soppinfeksjon i hodet som følge av de åpne sårene. Noe som er vanlig ved angrep av mange lakselus. Lakselusen er også bærer av andre virussykdommer. Forsker Jens Christian Holst ved Havforskningsinstituttet har uttalt at ”smolt med mer enn 10 lus dør av lusemengden og at de med mer enn 8, mest sannsynlig dør av følgeproblemer” (Mugaas Jensen 2010). Dødeligheten i sjøfasen for oppdrettslaks er i skrivende stund på hele 22 % ifølge Fiskeribladet.

Her er det verdt å merke seg at laksen er en fisk med godt sanseapparat og har samme status som andre dyr i dyrevelferdsloven. 

I tillegg til store miljøskader på marint miljø og skadelig gift som vi nå får fra både oppdrettsfisk, samt villfisken og skalldyr som lever i områdene rundt, har fiskeoppdrettsnæringen i dag en uakseptabel mangel på dyre/fiske -velferd. Dette har havforskningsinstituttet kommentert. I en rapport fra Havforskningsinstituttet står følgende:

«Opplevelsen av god eller dårlig velferd er en behagelig eller ubehagelig tilstand skapt av nervesignaler og signalmolekyler i hjernen. Hvordan og i hvilken grad fisk opplever velferd kan vi ikke vite med sikkerhet, men vi vet at fisk har en relativt avansert hjerne, et avansert sanseapparat, og i hovedsak har de samme belønningssystemene i hjernen som pattedyr. Både fisk og pattedyr produserer signalmolekyler som bl.a. adrenalin, noradrenalin, cortisol, serotonin, dopamin, og opioider som er kjent for å påvirke og skape emosjonelle tilstander (Chandroo m.fl. 2004). Fisk viser også atferd som indikerer positiv forventning, frykt og smerte, og de kan også huske positive og negative assosiasjoner over måneder og år (Brown m.fl. 2010).»

Oppdrettslaksen utsettes også for sulting før slakting, noe som øker aggresjonsnivået i merdene, med påfølgende skader på fisken. (Dyrevernalliansen 2007). ”Sulting av fisk skal ikke brukes som markeds-, produksjons- eller kvalitetsregulerende tiltak”, mente Rådet for dyreetikk (1997) som er oppnevnt av Landbruksdepartementet. Medikamentene, deriblant nervegift (Alphamax/Betamax) som brukes mot lakselus påfører også fisken smerte. I år har det også kommet flere rapporteringer om multiresistent lakselus som avlusingsmidlene i liten grad virker på.

De samlede miljøskadene av kjemikalieutslipp, næringssaltutslipp, fiskesykdommer, fôrforbruk, genetisk forurensning av rømt fisk og parasitter som  lakselus er for store. Næringen må legge om til ny driftsform med tette anlegg. Tette fiskeoppdrettsanlegg som henter vann under fotosyntesesjiktet og renser utslippene vil kunne løse alle disse problemene med unntak av fôrforbruket. Men problemet med fôrforbruk vil også begrenses da 7% av fiskefôret forsvinner gjennom nøtene i dagens nettinger/merder. Dette fôrspillet medfører også villfisk som sei får ødelagt fiskekjøtt og inntak av medisiner (uten tilbakeholdstid). I tillegg vil oppsamling av fiskeskit kunne gi landbruket biogjødsel. Av hensyn til forsyningssikkerhet globalt og lokalt er kan dette bli viktig. Matvareforbruket globalt forventes å øke med mer enn 1% i året de nærmeste tiårene.

På Hardangerfjordseminaret 20. og 21. november arrangeres det et seminar med hovedfokus på nye og alternative produksjonsmåter og -miljø. Her vil man få en bred presentasjon av det siste innen lukket sjø- og landbaserte anlegg for fiskeoppdrett i Norge og Europa.

P1080192