Fiskeoppdrettsnæringen må legge om eller legge ned !

Miljøpartiet De Grønne krever at oppdrettsnæringen stopper utryddelsen av villaksen. Dette må stoppes og det krever politisk vilje. Vossolaksen, verdens største laks (eksemplar rundt 30 kg ikkje uvanlig) er nesten utrydda. Dette er vår panda, vår tiger. Det som truer villaksen på vestlandet er oppdrettsnæringen, det er det ingen tvil om.

For å forhindre en total utryddelse må oppdrettsnæringen legge om eller legge ned! Både i fylkesting og i kommunene vil vi stille dette kravet. Begge disse folkevalgte forsamlingene behandler konsesjonssøknader fra oppdretterne. Det er en rekke miljøproblemer med fiskeoppdrett. For villaksens del er smitten fra de enorme mengdene med lakselus det største problemet. Et oppdrettsanlegg kan ha opp til 2 millioner fisk på en lokalitet. Det tillates 1 hunnlus pr laks i vinterhalvåret og 0,5 lus pr laks i sommerhalvåret. Hver voksne hunnlus kan produsere i gjennomsnitt 50 luselarver pr dag i vintertemperatur og over 100 i sommertemperatur. Siden det tillates dobbelt så mange voksne hunnlus om vinteren da lusen lager halvparten så mange larver blir dagsproduksjonen av lus ganske stabil året rundt. Det betyr at innenfor dagens reglement tillates det fra de større anleggene en luselarveproduksjon på 100 millioner lakseluslarver hver eneste dag året rundt ! Derfor er det umulig å ha så mye lakse og ørretoppdrett i åpne merder hvis villaksen skal overleve. Ved å se på alle fiskeoppdrettsanleggene i Hordaland på fiskeridirektoratets kart : http://kart.fiskeridir.no er det åpenbart at næringen må inn i tette lukkede anlegg. Luselarvene driver i fotosyntesesjiktet ned til 20 meters dyp. Ved å hente vann fra dypere lag vil ikke anleggene infiseres og spre lakselus. Den store bruken av giftige kjemikalier til avlusing er også en veldig alvorlig trussel mot skalldyr som reker og krabbe også. I tillegg kommer enorme mengder kloakk og rømming av fisk som tynner ut genene til villaksen. Alt dette kan løses med å få næringen inn i tette anlegg som renser utslippene. Da kan vi også få mye gjødsel som kan erstatte kunstgjødsel i norsk landbruk også. Dale jeger og fiskarlag (DJF) måtte (18.02.2011) som mange andre frede villaksen i Daleelven. Denne svømmer forbi en bråte med oppdrettsanlegg på vei mot elven. Med så mange store oppdrettsanlegg er det med dagens åpne merder nesten håpløst. Det er skandaløst at vi har blitt tvunget til å drive klekkeri og slepe smolt fra villaks forbi oppdrettsanleggene i beholdere. Alle skal vite at når de går til valgurnene i september så er Miljøpartiet De Grønne sitt krav til oppdrettsnæringen at de må velge om å legge om til lukkede oppdrettsanlegg eller legge ned. Før den vil vi bidra med å spre informasjon om denne saken. Dette har vi gjort så sent som i eksisterende utgave av Askøyværingen:

Askøy og Fiskeoppdrettsnæringen

Askøy har i dag 3 settefiskanlegg og også 3 oppdrettsanlegg i sjøen på vestsiden. Etter å ha vært brakklagt en stund ønsker Lerøy å gjennoppstarte på Askøy. Slik som fiskeoppdrett drives i dag er dette totalt uforsvarlig. Fra havoverflaten og fra land så ser det ikke så stort ut. Men merdene som består av tynn netting er svært dype. Anleggene Ramsøy Sør og Storoksen har lov til å ha 3120 tonn biomasse. Tretteosen har tilsvarende lov til å ha 2340 tonn biomasse. Hva betyr dette i praksis. Jo et anlegg som det på Ramsøy har lov til å ha fisk med en samlet vekt tilsvarende 31 tusen mennesker med 100 kg i gjennomsnittsvekt ! Representanter for oppdrettsnæringen har selv sagt at anlegg med 3100 tonn biomasse avgir like mye avføring som 70 tusen slaktegris a 90 kg ! Det dette betyr i praksis er at disse 3 anleggene gjødsler like mye som 195 tusen slaktegris på 90 kg ville gjøre. Hvordan ville Askøy sett ut hvis det gikk nesten 200 tusen gris på land ! Så kan en jo selv tenke seg hvordan det ser ut på havbunnen under et slikt anlegg. Følgelig er det ikke overraskende det som Miljødronningen har filmet under oppdrettsanlegg. Miljøpartiet De Grønne krever blant annet at oppdrettsnæringen får fiskeoppdrettet inn i tette anlegg som skiller ut avføringen slik at den kan brukes til gjødsel i stedet. Sykdomsproblemene er også et resultat av at parasitter som lakselus og smitte skjer via fotosynteselaget som er i de øverste 12 til 20 metrene. Ved å hente vann fra dypere lag inn i et tett anlegg og rense vannet som går ut igjen vil trolig det meste av sykdomsproblemene forsvinne. At det er vanlig å ha et par hundre tusen i fisk i hver merd som består av en tynn netting gjør at sykdom og parasitter spres lett. Dette i tillegg til stor fare for at fisken rømmer. Avlusingsmidllene som tømmes i merden er av den grunn ikke overraskende svært giftige. I Miljøpartiet De Grønne har vi det syn at et samfunn kan bedømmes utifra hvordan det behandler sine dyr. Laksen er en svært følsom fisk som kan spore vann fra elven den var i som yngel på titalls kilometers avstand. Til høsten er det valg igjen, og både i kommunestyrer og fylkesting vil Miljøpartiet De Grønne gjøre det vi kan for å få oppdrettsnæringen inn i bærekraftig og fiskevelferdsmessig akseptabel driftsform. Vi vil konsekvent avvise alle forslag om utvidelse av dagens driftsform. Vi går til valg på å gi dem valget mellom å legge om eller legge ned ! Mvh Øystein Bønes Fylkesleder Miljøpartiet De Grønne Hordaland