For en miljøvennlig flomsikring

Et hus tatt av flommen i Flåm. (Foto: DB)

Klimatilpasningsutvalgets rapport fra 2010 har advart om at det ville bli mer stormflo, skred og flom, og i det siste ble vi minnet om at dette er alvor. Flommen er en sterk påminnelse om at de menneskeskapte klimaendringene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger fremtidens arealbruk på Vestlandet, og om at vi må ha økt fokus på miljøvennlig flomsikring, sier fylkestingrepresentanten Tom Sverre Tomren.

Flomsikring kan baseres på tekniske anlegg som diker, flomtuneller eller forbygninger, eller den kan baseres på hydrologiske forutsetninger, det vil si at man bygger på naturgitte forutsetninger og gir elven nok plass. Inntil nå har flomsikringen i Norge i stor grad basert seg på tekniske løsninger. Dette har ikke bare vært en suksesshistorie. Vi har sett flere eksempel på at diker og flomvern har røket ved neste storflom som ble større og kraftigere, og dette bør utfordre oss til å tenke nytt. Framfor å satse ensidig på å bygge kanaler og steinsetting av flomelver, som likevel kan bukke under for naturkreftene om noen år, bør en myndighetene se på bosetningsmønsteret og arealbruk.

Vi må innse at fremtidens elver kommer til å trenge mer plass enn dagens elver, og vi må innse at vi trenger å revurdere hvor vi bygger. For å forstå hva et flomvern basert på hydrologiske forutsetninger innebærer kan vi se på flomvernet i München. På 90-tallet måtte byen oppgradere flomvernet. En del ingeniører av den gamle skolen ville satse på nye diker, flomtuneller og forbygninger, mens deler av den nye generasjonen tok til orde for en mer radikal tilnærming med å gi elven større areal og gjenåpning av elven Isar. De ansvarlige myndighetene og politikerne bestemte seg for å gå for den siste løsningen.

Terskler ble fjernet og erstattet av steinramper. Isar kan nå herje og endre løp i gitte rammer. Det hele ble en kjempesuksess. I snitt bruker 60.000 mennesker elvesletten nå hver helg til bading, grilling, strandliv og fiske. Kostnadene var omtrent de samme som den tekniske løsningen ville ha kostet: 280 000 000 (n.kr.) Fordelen er åpenbar: Istedenfor å investere pengene i tekniske anlegg som ødelegger miljøet og som en kan risikere vil bryte sammen ved neste storflom, ble pengene brukt til elverestaurering som i tillegg har gitt et svært parkanlegg midt i byen, og som brukes hver dag av innbyggerne. Vi i MDG mener at tiden nå er overmoden for å ta flomplanlegging på alvor. I denne prosessen kan vi lære mye av München.

I årene som kommer trenger vi ikke et flomvern som satser utelukkende på en defensiv flomsikring med sårbare løsninger med vekt på rør og diker, men vi trenger en flomsikring og en arealplanlegging som tar elvenes egenart på alvor.

Et første steg er å gi kommunene øremerkede midler til å prioritere arbeidet med flomsikringen. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen satt av to millioner kroner til «tilskot til klimatilpassingstiltak». Det er altfor lite, spesielt når de årlige kostnadene ved dette egentlig ville beløpe seg til mellom 250 og 300 millioner kroner ifølge Klimatilpasningsutvalgets rapport fra 2010. Vi i MDG ønsker en oppjustering av dette og kommer derfor il å foreslå en økt satsing på klimatilpasning både i kommunen og hos Norges Vassdrag og Energivesen (NVE).

Av Tom Sverre Tomren, Fylkestingsrepresentant MDG.

Mer om The Isar Experience – Urban River Restoration in Munich

http://www.wwa-m.bayern.de/fluesse_seen/massnahmen/isarplan/doc/the_isar_experience.pdf

http://www.werkstatt-stadt.de/en/projects/68/