MDG sitt framlegg til budsjett 2015

fylkesbudsjett

Her kommer MDG sitt framlegg til endring på fylkestingets budsjett. Framlegget vårt fikk 4 stemmer ( vi fikk støtte av SV), og opplevde med det for første gang at budsjettframlegget vårt ikke fikk minst stemmer av de framlagte forslagene:

Budsjettet skal være en økonomisk plan for hvordan man skal oppnå det man vil. Også våre forslag bygger på fylkerådmannens forslag til budsjett, og som sådanne er det et utrykk for at administrasjonen utarbeidet et godt budsjett som tinget kan arbeide videre med.

For fylkestinget er klimaplanens målsetting viktigste 2015, samtidig må målet nås parallelt som vi tar vare på naturmangfoldet, og gir gode livskår for det menneskelige mangfoldet i Hordaland.

Tilsynelatende er dette en målsetting som delvis er delt av flertallet på fylkestinget. I forordet til Klimaplan for Hordaland 2014-2030 innledes det med å si at «Klimaplanen skal legges til grunn for andre regionale planer i Hordaland». Og i Økonomiplan 2015-2018 skriver fylkesrådmannen: «Klimaplanen vert sentral i økonomiplanperioden».

Et budsjett må være innrettet slik at det medvirker til det som vi liker å kalle «det grønne paradigmeskiftet»: Et grønt skifte der vi legger til rette for elbiler, trolleybusser, hydrogen, T-bane, bybane, tog og at fergeanbudene må lyses ut med krav om nullutslippsteknologi.

Fylkestinget sitt framlegg inneholder endringsforslag som vi mener vil bidra til lavere klimagassutslipp, bedre forutsetninger for å ta vare på det biologiske mangfoldet, og bedre livsvilkår for den oppvoksende generasjon.
Budsjettframlegget tar utgangspunkt i fylkesrådmannens framlegg, men med følgende tillegg og endringer:

Driftsbudsjettet, talljusteringer

Område / post Økt driftskostnad Redusert driftskostnad
Klimaplan, generell styrking av gjennomføring (715). Følgende områder styrkes:
-Utviding av tilskuddsordning for ladepunkt og hydrogenstasjon på Danmarksplass.
– Utvidelse av tilskudd til miljøorganisasjoner.
– Videreføring og utvikling av samkjøringsprosjektet
– Pilotprosjekt for avvikling av sitkagranfelt og bruk av sitka til biodrivstoff.
– Videreutvikling av klimaplan. Sum: 20 000 000

Enhetstakst for togstrekningen Arna-Bergen 6 000 000

Takstfrys, kollektiv 72 000 000
Utviding, ungdomskort (730) 3000 000
Prosjektering av innfartsparkering 3 200 000
Forum nye Bergensbanen 200 000
Tidsdifferensierte bompenger (øremerket kollektivtrafikk)
+ 30 000 000
Økt ruteproduksjon 45 000 000
Belønningsmidler Kollektivt + 45 000 000
Sykkelveier i Bergen 10 000 000

Økt generell ramme opplæring 10 000 000
Elevterapeut/psykolog 1500 000
Elevombud 1000 000
Liv og Lyst 1 000 000
Mindre bruk av konsulentvirksomhet +5 000 000
Hordaland olje- og gassenter + 890 000
Tannhelse, hindre sammenslåing av
tannklinikker 3 000 000

Støtte til lokale og regionale kulturhus 3000 000
Cornerteateret (771) 500 000
Vestnorsk filmsenter 2 000 000
Røldal pilgrimsprosjekt 1000 000
Religion- og livssynsdialog prosjekt: 500 000

Saldering:
Disposisjonsfondet 2013 82 100 000
Mindre avsetning til disposisjonsfondet 2015 9 000 000

Verbalframlegg
Miljø, natur og samferdsel
Enkeltmennesket skal ha størst mulig innflytelse over innholdet i eget liv. Naturen setter likevel grenser for oss. I 2014 er vi kommet til det punktet der vi er nødt til å prioritere å få ned klimagassutslippene våre på et bærekraftig nivå og vi er nødt til ¨å prioritere å ta vare på naturmangfoldet om de neste generasjonene hordalendinger skal kunne leve gode liv. Både i Klimaplanen, i småkraftplanen og i andre regionale planer finner vi verbalformuleringer som skulle indikere at flertallet av fylkespolitikerne har innsett alvoret i situasjonen. Utfordringene er at målsettingene om klimagassutslipp og å ta vare på naturgrunnlaget ofte blir nedprioritert når den blir utfordret av andre målsettinger (som næringsutvikling) og når vi som fylkespolitikere skal forholde oss til små og store utviklingsprosjekt drevet fram av særinteresser. Hordaland Fylkesting vil derfor bidra til at klimaplanens hovedmålsettinger blir overordnet målsetting for HFKs drift.

Tallene fra SSB viser at klimagassutslippene har gått opp i Hordaland og fylkestinget mener det er nødvendig med en kraftig økning av budsjettposten knyttet til oppfølging av Klimaplanen. Vi ønsker en økt satsing på elbil og hydrogenbil: Fylkestinget prioriterer utbyggingen av en kombinert hydrogen- og hurtigladestasjon på Danmarksplass, vi vil videreføre og øke tilskuddsordningen for ordinære ladepunkt og vi vil videreføre samkjøringsprosjektet. I arbeidet med å få ned klimagassutslippene er vi helt avhengige av et bredt folkelig engasjement. Fylkestinget ønsker derfor å øke potten for tilskudd til organisasjoner som arbeider med miljø og klima.

Fylkestinget ser det som helt nødvendig å omstille transportsystemene i fylket fra et karbonbasert transportsystem til et transportsystem basert på fornybar energi. Vi trenger et mangfold av løsninger basert på alt fra sykkelveier, elbil- og hydrogenbiltiltak, trolleybusser, t- baner, bybane, el-båter m.m. For å stimulere til denne utviklingen ønsker vi å utvide klimaplanen med å utvikle en egen delplan for «Klimavennlig transport i Hordaland». Vi ser også at fylkeshovedstaden vår, Bergen kommune sliter med å få grep om den lokale luftforurensingen. For å øke kunnskapen og informasjonskapasiteten om den lokale luftforurensingen i Bergen ønsker Hordaland fylkesting å bidrar med midler til flere målestasjoner og bedre informasjonsflyt. Det bør også utredes om fylket bør ta et sterkere ansvar for utvikling av landstrømanlegg i Bergen.

Næring- og samfunnsutvikling
Livskraftige lokalsamfunn trenger et livskraftig lokalt næringsliv. Næringsutvikling og samfunnsutvikling er to sider av samme sak, og begge deler må utvikles slik at det bidrar til å realisere klimaplanen. Fremtidens næringsliv vil måtte være klima- og miljøvennlig. Storparten av Hordalands befolkning må bosettes slik at en ikke er avhengig av fossilbil for å komme seg til og fra hjem, skole og arbeid og for å delta i kulturaktiviteter. Framtidens utbygginger må basere seg på godt utviklede miljøvennlige transportløsninger, og en må unngå utbygging på områder egnet for jordbruksproduksjon og på områder med høye naturverdier. Fylkestinget ønsker å legge til rette for bærekraftige og miljøvennlige arbeidsplasser i innbyggernes nærmiljø, og vi vil utvikle planer for utbygging og næringsareal som ikke kommer i konflikt med landskaps- og naturvernverdier.

Fylkestinget mener det er påkrevd at næringslivet i fylket stimuleres til å omstille seg fra et petroleumsbasert næringsliv til et mer robust og mangfoldig næringsliv som støtter opp om overgangen til et bærekraftsamfunn. I fylket vårt ligger landets største punktutslipp for CO2 på Mongstad. Fylkestinget ønsker at HFK stimulerer til avvikling av dette punktutslippet og til utvikling av ny og fremtidsrettet næring på Mongstad. Fylkestinget mener at både termovarme ( evt jordvarme) , maritim vindkraft, bølgekraft og ENØK bør utforskes som satsingsfelt for næringslivet i Hordaland. Et annet viktig satsingsfelt er utvikling av byggematerialet basert på minimal klimabelastning. I tråd med dette ser vi viktigheten av å skape gode lokale livsarenaer der folk kan leve og trives lokalt, og vi mener at Liv og Lyst-prosjektet er et eksempel på et godt prosjekt som har lykkes med å skape slike møteplasser, og mener at dette må videreføres. I vårt budsjett øker vi tilskuddet fra fylket noe, som kompensasjon for varslet kutt fra statlige myndigheter.

Kultur
Fylkestinget ser på det å kunne uttrykke og engasjere seg i kulturlivet som en menneskerett. Samtidig som vi mener at fellesskapet aktivt skal støtte kultur og idrett, ønsker vi et kulturliv som i seg selv er fritt og uavhengig. Den fylkeskommunale kulturpolitikken må ta utgangspunkt i et ønske om å hindre ensretting, og bygge bro mellom fortid og fremtid. Et fritt og aktivt kulturliv skaper møteplasser, og bidrar dermed til et inkluderende samfunn. For å trekke fram noen få eksempler på institusjoner og prosjekter som bidrar til dette kan vi her nevne Cornerteateret, Vest norsk filmsenter og Pilegrimsprosjektet i Røldal.
De siste årene har vært preget av mye uro i verden og i kombinasjon med en generell globalisering medfører dette økt immigrasjon til fylket vårt. Fylkestinget ser det kulturelle og livssynsmessige mangfoldet som dette medfører som en styrke og mulighet. For å stimulere til utveksling av kulturelle impulser og til økt forståelse vedtar fylkestinget å initiere et pilotprosjekt med vekt på dialog mellom ulike religioner og livssyn. Prosjektet skal innrettes for å skape møteplasser mellom innvandrere og nordmenn.

Opplæring
HFK ønsker en videregående utdanning som gir alle muligheter, uavhengig av om de er flinke i matematikk, har grønne fingre eller trives best med motorolje. En slik skole kan ikke være «lik for alle», men må ta utgangspunkt i enkeltelevens forutsetninger og ønsker, samt i lokale og regionale behov og utfordringer.

For fylkestinget er det et mål at den offentlige skolen skal være bærebjelken i den videregående skolen, med ikke-kommersielle friskoler som supplement. Fylkestinget vil prioritere elevers rett til å gå på en skole i nærområdet, men ivareta muligheten til å søke på andre skoler.

Fylkestinget mener det må legges til rette for at elever som går ut av grunnskolen får et reelt valg mellom å gå ut i arbeidslivet for kortere eller lengre tid eller å ta videregående utdanning. En god skole er avhengig av god brukermedvirkning. Fylkestinget mener derfor at det er påkrevd med en satsing på et sterkere innslag av elevdemokrati i skolene, der elevene får reell medbestemmelsesrett. For å styrke medbestemmelsen og at elevenes egne ønsker og behov blir ivaretatt ønsker fylkestinget å opprette en egen stilling som elevombud.

Helse

Helsetjenestene er i dag i stor grad et statlig ansvar via helseforetakene, men fylkeskommunen må stille klare krav til og arbeide for et godt tilbud for våre innbyggere. Tannhelse er fremdeles et fylkeskommunalt ansvar. Slik fylkestinget ser det er tannhelse viktig for generell helse og velvære; og tilgjengelighet til det offentlige tannhelsetilbudet er avgjørende. Fylkestinget vil påpeke at det i fremtiden vil være hensiktsmessig at tannhelsetjenesten ses på som en del av den ordinære helsetjenesten.

En annen sektor som fylkeskommunen har et særlig ansvar for er helsetilbudet for elver i den videregående skolen. Fylkestinget ønsker å styrke helsetjenesten i den videregående skolen, og vi ser særlig behovet for styrke det psykiske helsevernet ved de videregående skolene.